Fysioterapi er en vitenskap knyttet til det medisinske fagfelt. I Norge kreves det autorisasjon for å ha tittelen Fysioterapeut. Fysioterapiutdanningen i Norge er en fireårig høyskoleutdanning som gir bachelorgrad. Det fjerde året er turnustjenste, ett halvt år på sykehus eller institusjon og ett halvt år i kommunen. I kommunehelsetjeneste er fysioterapi en lovpålagt tjeneste (Jf. Lov om helsetjenester i kommuner av 1982).
Fysioterapeuter har rett til å undersøke og behandle uten henvising fra lege og annet helsepersonell. Fysioterapi er en klinisk og forebyggende virksomhet som utøves av fagpersoner med offentlig godkjenning/autorisasjon. Fysioterapi inngår i rehabilitering og habilitering.
Fysioterapibehandlingen kan bestå av ulike metoder avhengig av pasientens behov og fysioterapeutens kvalifikasjoner. En fysioterapeut har særlig kunnskap om forebygging og behandling av bevegelsesapparatet, det vil si først og fremst muskel-skjelettlidelser og nevrologiske lidelser. I tillegg skal en fysioterapeut ha kunnskap om behandling av systemiske sykdommer, som blant annet revmatisme og diabetes, hjertesykdommer, lungesykdommer og livsstilssykdommer.
Fysioterapeutens kunnskapsfelt er kropp, bevegelse og funksjon. Det teoretiske grunnlaget for fagutøvelsen er forankret i naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig kunnskap, og en erkjennelse av at ulike faktorer bidrar til opprettholdelse av helse, og likeledes til smerte og funksjonsnedsettelse.
I tillegg til skader og sykdommer, kan livssituasjon og erfaringer, samt sosiale og kulturelle forhold føre til plager og funksjonsnedsettelse, i det fysiske og psykiske belastninger nedfelles kroppslig.
Undersøkelse og funksjonsvurdering utgjør fysioterapeutens fundament for valg av behandling og tiltak. Sentrale elementer i denne prosessen er:
- Gjennomgang av sykehistorie
- Kartlegging av hva pasienten kan/ikke kan av dagliglivets aktiviteter og funksjoner
- Detaljert bevegelsesanalyse av helhetlige funksjoner og deler av disse
- Spesifikke undersøkelser og tester
- Vurdering av pasienten ressurser og endringspotensial
- Vurdering av mulig sammenheng mellom de ulike funn hos pasienten. Vurderingen danner grunnlag for å si hvorfor pasienten har smerte eller funksjonsproblemer
- Diskusjon med pasienten og fastsetting av mål på kort og lang sikt
Målet er å fremme endringsprosesser hos pasienten for å fjerne eller lindre smerte, bedre eller opprettholde funksjonsevnen både på kort og lang sikt. I dette arbeidet vektlegges pasientens aktive deltakelse.
Fysioterapeutene evaluerer kontinuerlig resultatene av behandlingen og tilpasser tiltakene ut fra vurdering av pasientens reaksjoner, kroppslige endringer og muntlige tilbakemeldinger i prosessen. Både undersøkelse, funksjonsvurdering og behandling dokumenteres i journaler og rapporter.